Ellen Fjeld Køttker / Steinerskolen 2016 / #2

Man finner steinerskoler og steinerbarnehager over hele verden; fra Cape Town til Reykjavik, Chengdu i Kina til Vancouver i British Colombia, fra Tokyo til Sao Paulo, i Tanzania, Taiwan, Australia, New Zealand, Mexico, Kirgisistan, Brasil og Chile. Det er mange nye initiativ i Kina og i Mellom-Amerika; Nicaragua, Costa Rica og Guatemala. Steinerpedagogikken som nå er praktisert i 97 år, har i økende grad blitt globalisert.

En steinerskole eller barnehage blir ikke installert, men krever personlig initiativ og mennesker lokalt som vil den. Hver steinerskole har derfor sin spesielle karakter og profil som in­kluderer de kulturelle, sosiale, økonomiske og religiøse omgivelser. Skolene er unike, men felles­nevneren er at hver skole og barnehage bestreber seg på å ivareta det felles menneskelige grunnlaget i steinerpedagogikken – på tross av alle forskjeller.

En skole for alle
Mange steinerskoler har blitt sentrale sosiale institusjoner der hvor de er etablert, som i slumstrøkene i Brasil og i Santiago de Chile. Flere steder er det etablert steinerskoler som gir skolegang til barn som ikke ville fått skolegang ellers, som i townshipene i Soweto og i slum­strøkene i Cape Town. Under apartheid ble barn med ulik hudfarge undervist sammen i sørafrikanske steinerskoler, først ute var The McGregor Waldorf School i nærheten av Johannesburg. Også andre steder forsøker steinerskolene å viske ut kunstige skiller: Steinerskolen uten­for Belfast, Hollywood, var den første skolen i Nord-Irland hvor katolske og protestantiske barn gikk sammen.

Da jeg var i byen Shefaram i Israel i 2014, øvde barn i en arabisk steinerskole, El Zeitun, på et skuespill som de spilte på hebraisk. Og i nærheten ligger en annen steinerskole i kibbutzen i Harduf der jødiske barn også øvde på et spill, men på arabisk. Da begge klassene var klare, viste de arabiske og jødiske elevene sine teaterstykker for hverandre. Slik knyttes vennskapsbånd. El Zeitun, den arabiske steinerskolen, er også unik på den måten at kristne, muslimske og drusiske barn går på samme skole. «To live in Israel is to live in a pressure cooker,» sier Gilad, en god venn som er steinerskolelærer i Israel, men han sier videre: «The Waldorf schools, however, make children feel nurtured, safe and de-stressed».

I Kenya finner vi to steinerskoler hvor elevene snakker 54 forskjellige språk. The Mbagathi Rudolf Steiner School i Nairobi startet for 24 år siden og har et internasjonalt miljø med barn fra 58 ulike land.

En kulturell fellesnevner
Globaliseringen er en realitet som påvirker oss alle. Vi kan oppleve at globalisering gjør verden mer til ett sted. Samtidig som avstandene krymper og de kulturelle forskjellene blir mindre, ser vi at det nasjonale blir sterkere flere steder i verden. Globalisering har ført til nye former for kommunikasjon og samarbeid. Innenfor mange områder er vi blitt mer avhengige av hverandre, som innenfor økonomi, kultur, teknologi, økologi, politikk og utdannelse.

Hvem vi er, avhenger av hvor vi er og hva vi gjør. Vi har et mangfold av identiteter gjennom ulike relasjoner og eget ståsted som kjønn, språk, nasjonalitet, famille, religion og utdannelse. Disse identitetene gir tilhørighet og sammenheng. De kan gi mening i tilværelsen (Eriksen, 1997).

Hva som blir spesielt viktig er ulikt fra person til person, men en god og harmonisk skolegang er et sentralt ankerfeste og et vesentlig identitetsgrunnlag for mange. Som steinerskolelærer kan man være heldig å oppleve en internasjonal yrkesidentitet, i et profesjonelt fellesskap gjennom et internasjonalt steinerpedagogisk nettverk. Lærere kan etablere felles kulturelle plattformer gjennom menneskemøter; ikke for å viske ut kulturforskjeller, men for å finne fellesnevnere. Jeg mener at steinerpedagogikken har mulighet til å være en slik kulturell fellesnevner.

Kulturell egenart
Steinerskolens visjoner og idealer er internasjonale bestrebelser, slik jeg ser det. Når det etableres nye barnehager og skoler og det skal skrives nye lærerplaner, bør man ta utgangspunkt i den lokale kulturens egenart, i dens musikk, religioner, kunnskaps- og håndverkstradisjoner. En dominerende eurosentrert steinerpedagogikk overført til andre land, tenker jeg ikke er en god flerkulturell praksis. Man bør heller ikke bruke en vestlig målestokk for å bedømme kvaliteten på en skole eller utdanning i ikke-vestlige land, men samtidig skal vi ivareta steinerskolens egenart.

Steinerpedagogikkens syn vedrørende menneskets verdighet og allsidige undervisningsmåter finner seg til rette i fattige og rike land, i kristne, jødiske, hinduistiske, taoistiske eller a-religiøse samfunn. Erfaring har vist at når steinerpedagogikk på andre kontinenter og i nye land langsomt får forfeste, blir steinerpedagogikk noe annet enn en vestlig kopi, heller en skole etablert ut ifra en egen kulturerobret steinerpedagogikk.

I 2006 besøkte en libanesisk gruppe barn Tyskland under fotball-VM. Under besøket brøt Israel-Libanon krigen ut. Etter to uker i sikkerhet i Tyskland, ville foreldrene i Libanon gjerne få barna hjem. Bernd Ruf, en tysk steinerskolelærer, reiste ned med barna og fikk oppleve en flyktningeleir for første gang. Mange mennesker, først og fremst barn, var i sjokk og traumatiserte på grunn av krigssituasjonen rundt dem. Ut fra steinerpedagogikkens impuls utviklet Bernd, sammen med andre, det vi i dag kaller nødpedagogikk.

Helt siden Bernd Ruf la grunnlag for nødpedagogikken, har virksomheten utviklet seg i takt med endringer i verdensbildet. Når antallet mennesker på flukt stiger, forandres også nødpedagogikkens arbeid og utforming.

Administrativt inngår nødpedagogikken i den tyske foreningen Friends of Waldorf Education. I dag er det seks fast ansatte som arbeider med koordinasjon, oppfølging og finansiering på kontoret i Karlsruhe, i Tyskland. Til nå har 153 steinerpedagoger, terapeuter og antroposofiske leger bidratt med arbeid til internasjonale intervensjoner.
Sammen med lokale, profesjonelle aktører bidrar Friends of Waldorf Education i langtidsprosjekter i Kurdistan/Irak, Kenya, Filippinene, Gaza, Sierra-Leone, Nepal, og til og med i Tyskland. Oppdraget er ikke lenger begrenset til å lindre akutte symptomer, men å skape en trygg plass for barna å komme til hver dag. Det å føle seg trygg, er av avgjørende faktor for å hele sjokksymptomer. Det blir også tilbudt veiledning til foreldre i det vi kaller Child-Friendly Spaces.
Nødpedagogikk er ikke utelukkende for menne­sker som har blitt utsatt for naturkatastrofer, krig og flukt. Traumatiserende hendelser finnes i alle samfunn og samfunnslag. Kunnskap og forskning om hvordan trauma påvirker minnekapasitet, evne til sosial inter­aksjon, emosjonell stabilitet og læringsevne, er verdifullt i pedagogiske sammenhenger. Når pedagogen har kunnskap om dette, kan man tilpasse undervisningstempo og innhold etter elevens situasjon. Tilpasset pedagogikk kan ha en forsterkende effekt for eleven etter en traumatisk opplevelse. Steinerpedagogikken, med sitt holistiske verdigrunnlag, metodikk og struktur, er meget egnet til å forebygge eventuell utvikling av langvarige sykdommer etter en psykisk belastning.

Les mer

Steinerpedagogikken feirer 100 år i 2019. I barnehager og skoler over hele verden feires begivenheten. Hele dette skoleåret arrangeres det små og store fester ved landets barne­hager og skoler. Steinerskoleforbundet slo på de største trommene for å feire og inviterte til jubileumsfest i Oslo 20. og 21. september.

320 lærere var samlet til stevne med tittelen Mot nye horisonter – steinerpedagogikken de neste 100 år! Med arbeidsgrupper, foredrag, samtaler og kurs gikk vi fremtiden i møte. Hva er umistelig? Hva skal endres? Hva kan forfines? Deltakerne kunne velge i 75 arbeidsgrupper og kurs innen ulike steinerpedagogiske metoder og fag.

Håndskrift, sløyd, klasseledelse, kunstfag, rytmisk del og drama var noen av temaene deltakerne kunne fordype seg i.Lærerstevnet ble avsluttet med en festforestilling i Oslo Konserthus.

Mitt skip er lastet med… en festforestilling i Oslo Konserthus!

Publikum ble møtt av sirkuselever og fantastiske kunster på plassen utenfor konserthuset. Latter og glede og beundring bredde seg i luften. Innenfor dørene strømmet fengende marimbarytmer, man kunne se jubileumsutstilling og spise festkake!

1400 mennesker hadde funnet veien til Konserthuset og klokken 18 var de benket og klare for forestilling. Bak scenen gjorde over 800 elever seg klare.

Med vakker musikk, imponerende ferdigheter, en bredde av uttrykk og stor iver tok elevene publikum med på en reise gjennom steinerpedagogikken. Fra bordspill i barnehagen, kjepp­hester første skoledag, gangetabeller, lyseurytmi, støveldans og helt til det store avslutningsnummeret: «Jeg skuer ut i verden» en kantate fremført av over 400 elever fra landets videregående steinerskoler.
Kjetil Bjørnstad, tidligere steinerskoleelev og komponist, hadde skrevet kantaten «Jeg skuer ut i verden» til steinerskolens jubileum. Verket ble fremført av 450 elever!

Utenfor var dagen blitt til kveld. I mørket tentes hundrevis av fakler som lyste vei for oss på veien fra Konserthuset til Slottsplassen. Med trommer, lurlåt og rop ble vi varslet: en drage! Djerve riddere og felles mot avsluttet feiringen med Mikaelsspill fremført av elever og lærere fra Steinerskolen i Bærum.

Tusen takk til alle elever, lærere, foreldre, venner, nye venner og støttespillerefor en fantastisk feiring og forestilling!

I årene som fulgte reiste han rundt i Tyskland og andre europeiske land og holdt foredrag om oppdragelse og skole. Steiners pedagogiske ideer vekket begeistring, og fremfor alt en vilje til å forsøke noe helt nytt. Dette var utgangspunktet for den første Steinerskolen i Stuttgart, som ble grunnlagt i 1919 av Rudolf Steiner og Emil Molt, eieren av Waldorf Astoria sigarettfabrikk.

Skolen var for barna til de ansatte ved sigarettfabrikken Waldorf-Astoria. Herfra kommer betegnelsen waldorfpedagogikk og waldorfskole, som er synonymt med det vi kaller steinerskole og steinerpedagogikk. Rudolf Steiner påpekte betydningen av å utvikle følelsesliv og vilje slik at disse kunne understøtte handlekraften i de unge, og han advarte mot å formidle kunnskap som ikke hadde en impulserende kraft for livet. Det kunstneriske arbeidet satte sitt preg på hele skolevirksomheten. Skolen var i tillegg konfesjonsfri; elevenes religiøse oppdragelse ble ivaretatt av de kirkesamfunn barna sognet til gjennom sin familie. Skolen tok imot barn fra alle samfunnslag og med alle typer begavelser, med den intensjon å gi dem en felles undervisning i tolv år.

Begeistringen for denne skoleimpulsen spredte seg raskt og i 1926 ble Rudolf Steinerskolen i Oslo etablert, som den første Steinerskolen i Norge. I 1929 ble Steinerskolen i Bergen grunnlagt. De to skolene ble drevet uten økonomisk støtte fra det offentlige, og overlevde takket være private bidrag, gaver og en iherdig innsats fra lærere og foreldre med å skaffe penger. Først i 1970 ble Steinerskolen godkjent som et pedagogisk alternativ, berettiget til offentlig tilskudd. Det ble startskuddet for etablering av mer enn 30 Steinerskoler, utvidelse av tilbudet fra 7-årig til 10-årig skole og etterhvert videregående trinn der gjennomført skolegang gir studiekompetanse med rett til høyere utdanning.

Steinerskolene er i dag utbredt over det meste av verden, med over 1000 skoler.

Liste over steinerskoler i verden

Waldorf_World_List