For barnehagen og elevene i første klasse legger pedagogikken vekt på at læring best skjer gjennom etterligning og lek knyttet til et stort spekter av sansemessige og bevegelsesmessige erfaringer.
De første skoleårene vil elevene tiltales og stimuleres til læring basert på en god og tillitsfull relasjon til sine lærere. Undervisningen rettes mot elevenes opplevelsesmessige og billedskapende evner gjennom øvelse og kunstnerisk pregede arbeidsmåter. Senere legges det mer og mer vekt på en tankemessig forståelse.
I ungdomstrinnet orienteres undervisningen primært mot elevenes egen dømmekraft og mot ungdommenes nye muligheter for etisk engasjement ved at de utvikler en ansvarlig og positiv relasjon til verden.
Gjennom hele skoleløpet er fagene naturlig organisert gjennom kunstnerisk fordypning, både som faglig fordypning og rent kunstfaglige øvelser. Dette innebærer også utstrakt bruk av erfaringsbaserte, praktiske og håndverksmessige elementer.
Vi forventer ikke at barna skal være klare for skolen. Evnen til å arbeide konsentrert med én ting av gangen trenger ennå å modnes, og det skjer lettest når også kroppen er engasjert. Derfor er leken 1. klassingens viktigste inngangsport til ny kunnskap om verden og seg selv, til selvstendighet og kommunikasjon, nye praktiske og motoriske ferdigheter og ikke minst til sosiale spilleregler, verdier og etikk. Dette året får elevene mulighet til å gjøre seg ferdig med småbarnsalderen ut fra sitt naturlige ønske om å erobre og mestre verden, først og fremst med kroppen.
Barna lærer praktisk tenkning gjennom lek og ved å delta sammen med og herme etter voksne i praktiske arbeidsprosesser. Gjennom gjentatte, varierte og nære sanseinntrykk får barna oppdage de elementære naturlovene og opparbeide tillit til egen observasjonsevne. All språklig og matematisk begrepsutvidelse skjer gjennom praktiske aktiviteter. Gjennom enkle eventyr og fortellinger stimuleres elevenes evne til å danne egne, indre bilder.
I 2. klasse starter klasseromsundervisningen for fullt. En av lærerens mange oppgaver er å legge til rette for at alle fag og emner fremstår som en helhet; at verden henger sammen.
Eventyrene er klassetrinnets hovedtema dette året. De behandler alle sider ved det menneskelige i store og mangfoldige bilder og formidler visdom uten å være moraliserende. Kvalitetene er absolutte, verdens fenomener henger sammen med en indre logikk og sannhet. Samtidig skaper karakterenes utvetydige og uforanderlige fremtoning et enkelt og trygt bilde av verden. Fra eventyrstundene får elevene mulighet til å uttrykke seg gjennom gjenfortelling og kunstnerisk arbeid.
Dette året har alle aktiviteter til hensikt å skape rammer og form rundt barnas sosiale samspill. Alt som kan gjøre dagen trygg og forutsigbar, vil styrke det sosiale livet. Målet er å skape et trygt læringsmiljø ved å utvikle gode rutiner og gjennom dette gode vaner hos elevene. Slik kan klassen bli en velfungerende gruppe hvor barna tar vare på hverandre og stoler på hverandre og på læreren.
Fra bilde til bokstav: Gjennom bilder fra fortellinger, rim, regler og lydøvelser lærer barna bokstavene i alfabetet – én etter én – og kan etter hvert begynne å skrive enkle ord og setninger.
I regning presenteres tallene, hvert tall med sin særegne kvalitet. De er selvstendige enheter og presenteres i første omgang ved andre symboler enn de arabiske tallene, for eksempel som romertall eller som tegning av figurer og mengder. Telling står sentralt, og det er naturlig å bruke fingre og tær som utgangspunkt. Rytmisk telling danner grunnlaget for innøving av den lille multiplikasjonstabellen. De fire regningsartene øves gjennom enkel, muntlig hoderegning.
Fortellerstoffets billedlige kvaliteter formidles gjennom legender og fabler, to sjangre som er høyst forskjellige i kvalitet og form. I legendene møter barna mennesket som kjemper med de egoistiske kreftene i seg, men som ender med å vie sitt liv til andre. Legendene kan vekke idealer i barna om hva et menneske kan bli. Dyrefablene fremstiller sjelelige kvaliteter fri for plikt og tvang hvor dyrene lever ut sine instinkter og drifter uten omtanke for andre enn seg selv. De representerer sjelelige ensidigheter og tendenser på en karikert og humoristisk måte. Dermed ligger dyrefablene nærmere vår egen hverdag, for elevene skjønner godt at det er menneskelige egenskaper som kommer til uttrykk i dyrenes særegenheter.
Dette året skal elevene bli oppmerksomme på årstid, ukedag, måned og klokkeslett og gjøre tiden til et praktisk redskap for å orientere seg i verden, og opparbeide en forståelse for i dag og i morgen.
Elevene er nå i stand til å sette sine første, selvvalgte ord på fortellerstoffet og kan begynne å skrive korte tekster.
Regneundervisningen innebærer store erkjennelsesmessige sprang dette året, og de fire regningsartene øves på mange ulike måter. Det er fremdeles lek og bevegelse, blant annet i form av rytmeøvelser, som legger grunnlaget for det alvor og den ro som kreves for å beherske tallenes verden. Gjentagende og systematisk øvelse i hoderegning, og spesielt den lille multiplikasjonstabellen, er et viktig utgangspunkt for den videre tallforståelsen.
Sosial forpliktelse er et sentralt motiv dette året. Å lære barna å overholde reglene for det sosiale samspillet er vesentlig for at respekt og positive relasjoner mellom elevene kan utvikles videre.
Elevene får nå erfare verden og seg selv gjennom praktiske fag. Avgjørende er evnen til å spille på lag med naturen, og viljen til å skape samhold og fellesskap med andre mennesker. Disse motivene finner vi både i Det Gamle Testamente og i den norske litterære kanon; forfattere som Bojer, Hamsun, Falkberget, Scott, Fønhus og Vesaas har skapt skikkelser som læreren kan gjenskape. Her finnes både bonden, gjeteren, fiskeren, bergmannen og fløteren, Alle kan de illustrere menneskelivets drama og jordiske vilkår. Fortellingene er velgjørende konkrete, samtidig som de byr på rike håndverksmessige utfordringer og oppgaver i skolehverdagen. De setter opp en historisk tidslinje og etablerer en dramaturgi der de menneskelige aktørene settes på prøve.
I morsmålet introduseres de første ordklassene. Det faller naturlig å gi elevene i oppdrag å notere navn på ting, og på alle dyr og planter. Slik kommer navnordene, eller substantivene, på plass. Derfra er det ikke langt til egenskapsordene, adjektivene; de forteller om tingenes ulike kvaliteter. Når mennesket må ta ansvar for eget liv, er det mange ting de må gjøre. Slik inkluderes gjøreordene, verbene. Dette er en bevisstgjøring for elevene; de må distansere seg fra tingene, egenskapene og handlingene for å kunne sette navn på dem. De skiller mellom seg selv og verdens ting. De skiller mellom tingen selv og dens egenskaper. Og de skiller mellom personer og deres handlinger, gode som dårlige.
I regneundervisningen skal alle ting måles og veies. Vi tar utgangspunkt i det som kan måles og erfares med kroppen, basert på de gamle måltypene – før vi introduserer vår tids felles måleenheter.
Fra dette trinnet deles undervisningen i flere fag. Den muntlige formidlingen søker fremdeles å appellere til elevenes billedskapende fantasi. Det ukjente utenfor oss, og det ukjente i oss, skal erobres og beherskes. På den ene siden krever det mot og kløkt å gå ut over seg selv og oppsøke det fremmede. På den andre siden krever det tilbakeholdenhet, så vi kan la det ukjente komme oss i møte og tale for seg selv.
Læring og forståelse bygger på at det skapes sammenhenger mellom verdens fenomener. Den første egentlige naturfagsperioden kommer med zoologien dette året, og her handler undervisningen i ytterste konsekvens om mennesket; når vi lærer om dyrene, lærer vi også om oss selv. Elevene får øye på hva som skiller dyrenes spesialiserte kropp og tilværelse fra menneskets universelle muligheter. Verdens fenomener sier også noe om fenomener i vårt indre, og ved å finne slike sammenhenger, knytter vi det nye og ukjente til det trygge og kjente.
Den nye måten å angripe fagene på er ment å stimulere til en mer utforskende holdning. Den bevissthetsmessige distansen som øves i faglig sammenheng, bidrar til å rette oppmerksomheten mer og mer mot fagene selv. Faget blir sentrum, og læreren og elevene studerer det i fellesskap og bearbeider det på en mer analytisk og faglig måte. Her øves observasjon som en egen ferdighet, samtidig som evnen til å skille ut detaljer fra en større helhet utvikles.
Det greske uttrykket «Menneske, kjenn deg selv!» blir en ledestjerne: Vi finner prosesser og fenomener i den ytre verden og oppdager at de er gjenkjennelige i egne liv og erfaringer. Gleden ved å gjenkjenne seg selv i andre skaper ro; det allmenngyldige gir trygghet.
Menneskehetens historie fra det gamle India til den greske høykulturen viser hvordan de ulike kulturenes storhetstid dannes på et harmonisk grunnlag i streben etter høye idealer. Ved å betone samsvaret mellom ideal og gjennomføring i kulturenes tilblivelse, kan vi forsterke opplevelsen av historien som frigjøringsprosess, der hver kultur fører til noe nytt på grunnlag av de foregående. Samtidig er det viktig å betone det etiske grunnprinsippet; at iboende potensial nettopp kan hentes frem og realiseres gjennom den motivasjonen idealer frembyr. Det var de felles idealene som muliggjorde omfattende samfunnsendringer, og som har preget menneskers samfunnsdannelse helt frem til vår tid.
Botanikk er årets hovedtema i naturfag. Gjennom studiet av plantene kan vi utvikle en større bevissthet om samsvar og sammenheng mellom livsformer og omgivelser. Den ferdige plantens idé, fra den minste urt til det høyeste tre, ligger ferdig i frøet. Planteriket utgjør en helhet med sine ulike arter og livsformer og danner en totalitet der alt har sin naturlige plass i sammenhengen.
Naturfagene har en sentral plass dette året, og her legges det stor vekt på sammenhengen mellom årsak og virkning. Elevene må derfor øve seg i å betrakte fenomenene på en ny og mest mulig nøktern måte. Dette innebærer blant annet å kunne skille mellom egne forestillinger eller følelser og de rene fakta. I fysikkfaget, som introduseres dette året, anskueliggjøres fenomener gjennom eksperimenter i optikk, akustikk, elektrisitet og magnetisme. Her møter elevene en utfordring når de skal beskrive sine iakttakelser på en objektiv og nøyaktig måte. I prosessen med å komme frem til en lovmessighet eller en konklusjon, stimuleres og øves den klare tenkningen.
I historiefaget kommer også årsak og virkning inn som et viktig aspekt dette året, og Romerriket med romerretten står sentralt. I tidsepokene fra oldtiden til renessansen foregår prosesser der endringer inntrer som konsekvens av det som har skjedd tidligere. Riker faller, nye oppstår, store verdensreligioner vokser frem og får følger for menneskenes livsvilkår. Mange av de historiske hendelsene som elevene lærer om dette skoleåret, kaster lys over individets tvil og valgets kval. Denne tvilen kommer særlig til syne i situasjoner hvor menneskene ikke har mulighet til å overskue konsekvensene av sine valg. Enkeltmenneskets skjebne kommer tydelig frem i historiefremstillingen, og dette åpner for utforskning av etiske problemstillinger.
Innføringen i algebra innebærer et sprang inn i abstraksjonen. Evnen til å tenke abstrakt gir større frihet og åpenhet i erkjennelsen, og det er et viktig skritt på veien til tankens frigjøring fra den konkrete sanse- og erfaringsverdenen.
Autoritetsbundne forestillinger og kulturelle begrensninger fra europeisk middelalder ble i renessansen utfordret av ny viten, ny kunst, ny økonomi, ny teknologi og nye relasjoner mellom folkeslag. Menneskets bilde av verden måtte skapes på nytt da vitenskapen slo fast at det umulige var mulig. De grenser som mennesket utfordret, måtte vike. Dette var takket være enkeltmennesker som hevdet sin overbevisning på tvers av de rådende oppfatninger, ofte med stor risiko. Historien serverer store perspektiver på hva et menneske kan oppnå, både i egen utvikling og for verden.
Undervisningen gir stadig mer plass til detaljkunnskap og fakta gjennom ungdomsskolen. Likevel handler det om å sette alt i sammenheng og se stort på verden. Der synet for verdens storhet er vekket, vil kimen til interesse og kjærlighet for verden kunne gro. Oppgaven er å vise at tilværelsen er interessant og meningsfull og derfor verd å utforske og være virksom i. Å kunne kjenne seg selv som del av verden og gjenkjenne verden i seg, gir en opplevelse av å være hjemme i tilværelsen, og det er ikke en selvfølge for moderne mennesker.
Vi understreker denne tilstanden ved å la fagene invitere til nyoppdagelse og utforskning av det grenseløse: Vi skal studere himmelrommet, vi skal forbi materiens fysiske grenser i kjemien, og vi skal inn i menneskekroppen. Fremdeles beholder vi en helhetlig tilnærming til fagstoffet – det være seg klodens geografi, stjernehimmelens bevegelser, forbrenningens kjemi eller trekantens uendelige transformasjoner – helhetsblikket gir en viktig erfaring av det mønster som forbinder alle delene.
Historie, geografi og astronomi henger nøye sammen dette året. Verdenskartet blir til med historiens gang, og jorden som klode blir en overskuelig realitet. En første global bevissthet kan våkne og skape overblikk og en opplevelse av sammenheng: Også jeg har en virkning i verden. Det jeg gjør, har konsekvenser for andre og for kloden. Så snart man har tatt dette inn over seg, blir det mulig å definere sin rolle i fellesskapet på nytt.
Sammenhengene mellom den industrielle revolusjon, kolonisering og verdenshandel er godt egnet til å illustrere sentrale drivkrefter i historiens gang. Den kulturhistoriske og teknologiske utvikling fra 1750 til vår egen tid førte med seg både fordeler og skyggesider. Det kan stimulere til både ettertanke og engasjement og skape visjoner for fremtiden, ikke minst i møte med de store utfordringene menneskene står overfor.
Kunnskap gjør enkeltmennesket uavhengig av autoriteter og gir det redskaper til å forandre sine egne og andres kår. Ved å formidle slike verdier gjennom fagene, vil vi stimulere elevene til å riste gamle autoriteter av seg og søke nye forbilder på veien mot å finne seg selv. Elevene oppfordres i stadig større grad til å skape og forme sin egen virkelighet og til selv å virke i verden. Om det er å designe og sy sine egne sko eller å engasjere seg i sosiale spørsmål, dreier det seg om å finne sin egen retning og kraft og bruke den til å forandre verden til det bedre.
Den industrielle utviklingen kan også knyttes til det politiske området, til demokratiske idealer, menneskerettigheter, det flerkulturelle samfunn osv. Skolen må være tydelig på å formidle toleranse med hensyn til religion, livssyn, historie, kunst, kultur, sed og skikk.
Det er også en tid for prøving og feiling, og ungdommene må få anledning til å klatre over de voksnes mur og løpe ut i verden. Likevel har elevene fremdeles bruk for idealer, personer eller fantasifigurer, som kan drive dem til å skape seg målsetninger, som kan gi dem ønsker for sin egen fremtid. Grunnen til at idealer er så viktige, er at de imøtekommer elevenes trang til å søke en høyere målsetning i livet. Det gjelder å se de store sammenhenger. Livet må være rettet mot noe som det er verd å kjempe for.
Elevene utfordres på ny i begrepsdannelse og bevisst språkbruk. En første innføring i de ulike litterære sjangrene kan utvide elevenes forståelse av hva en tekst og et språklig uttrykk kan være, hvordan de kan virke, og hvilke virkemidler man kan bruke. Det dreier seg dette året om å få elevene til å skrive, uttrykke, resonnere, drøfte, belyse; i det hele tatt lære å bruke språket bevisst for å formidle tanker og følelser, eller oppfordre til handling.
Tankemessig vil vi stimulere elevene til å oppdage de fagoverskridende perspektivene og se helheten. Skrittet fra en emosjonsbasert til en tankebasert vurdering av verdens kulturelle, religiøse, moralske og naturlovmessige fenomener krever at elevene får anledning til å stole på sine egne vurderinger. De kan få en ny kraft til å hevde egne meninger.
Dette åpner for samtaler om vanskelige emner og problemer, for eksempel om etikk og samfunn, tro og viten. Det handler i 10. klasse om hvilke ideer, beveggrunner og motiver som lå bak mange historiske impulser og ismer. Ideologier som marxisme, liberalisme, feminisme, nasjonalisme må forstås ut fra sin tid, hvilke idealer man ville realisere og hvilke problemer man ville løse. – I forlengelsen av slike temaer kan vi belyse lovens begrensninger og enkeltindividets moralske ansvar. Hvis det ikke finnes fasitsvar i alle situasjoner, kreves det våkenhet og evne til å være løsningsorientert og heve seg over detaljene.
Tema dette året er den norske litteraturhistorien fra saga og folkediktning og dens forhold til de store skiftene i Europas kulturliv; svingningene fra opplysningstiden gjennom romantikken og idealismen til realismen og naturalismen. Hvert av disse avsnittene var sterkt preget av datidens idehistoriske kamp, historiens gang og politiske situasjon, men samtidig finner vi spor etter en gradvis våknende bevissthet. Både litteraturen i seg selv, og dikternes biografier vil kunne inspirere og vekke elevene til egen dåd.
Med kunsthistorien gis ikke bare en ny inngang til tidens strøm og menneskehetens utvikling, men et overblikk og et innsyn i hvordan mennesket preger verden med sine ideer.