Det er mange som er redde og engstelige om dagen. Noen mer, noen mindre. Det er uansett verken rart eller galt å være redd og usikker. Dette er tross alt den største krisen vårt samfunn har opplevd i fredstid. I tillegg er det en krise som ikke bare berører Norge, men så å si hele verden. Hvordan skal vi som skole, som lærere, som voksne ansvarspersoner forholde oss til den nye tilværelsen? Må vi ikke tenke helt annerledes? På det siste er nok svaret er et ubetinget ja.

I løpet av kort tid har skoler og lærere kastet seg inn i det nye pedagogiske landskapet som heter hjemmeundervisning.

Samfunnets drastiske grep for å hindre smitte har medført stengte skolebygninger – men skolen består! Lærere over det ganske land er fantastisk kreative og finner nye måter å drive undervisning på.

Humler og andre villbier er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Denne våren tar Steinerskolene i Norge grep ved å plante bievennlige blomsterfrø på skolene og i ledige arealer i nærmiljøet. Bli en bievenn du og!

Veldig enkelt sagt er dette grunnprinsippet for all undervisning i naturfag i Steinerskolen. Det kalles en fenomenologisk metode.

Formtegning appellerer gjennom ikke-figurativ tegning til det visuelle, det billedkunstneriske.

Leken er barnets eget arbeid, og barnet gjør dette i dypeste alvor.

Håndarbeid, kunst og musikk er portalen rett inn til et menneskets indre liv.

Jeg vil gi barna trygghet, en tro på seg selv og sine medmennesker.

I hele år skal alle elevene arbeide med et stort mosaikkprosjekt – og til våren skal arbeidene monteres på den store grå muren som strekker seg langs 30 meter i skolegården.