FAQ Category: OM STEINERSKOLEN

14 Sep

Hvordan forbereder Steinerskolen elevene på livet etter skolen?

admin / / / 0 Comments

Det er lett å falle i den fellen å tro at skolen skal sørge for at barn skal passe inn i samfunnet. Selv om vi påvirkes av hva verden bringer oss, er det en kjensgjerning at samfunnet er formet av mennesker.

Steinerpedagogikken tar utgangspunkt i at samfunnet utvikles på god måte hvis menneskene er utviklet på en sunn måte. Utdanning i vårt materialistiske, vestlige samfunn fokuserer på det intellektuelle aspektet av mennesket og har valgt i stor grad å ignorere andre sider ved oss som er avgjørende for vår trivsel. Disse inkluderer vår evne til å føle (følelser, estetikk og sosial bevissthet), vår vilje (evnen til å få ting gjort), og vår moral (å skille mellom rett og galt). Det er viktig å utvikle disse sidene ved oss for å bli fullstendige. Det er derfor en steinerskole legger like mye vekt på de praktiske og kunstneriske fag, i tillegg til de tradisjonelle akademiske fag som skolen tilbyr. De praktiske og kunstneriske fag er i følge steinerpedagogikken  avgjørende for å oppnå en forberedelse til livet i den “virkelige” verden.

Steinerpedagogikken anerkjenner og verdsetter hele spekteret av menneskelige potensialer. Den etterstreber å møte hele barnet ved å vekke og foredle alle latente kapasiteter. Barna lærer å lese, skrive og gjøre matte; de studerer historie, geografi og realfag. I tillegg lærer alle barna å synge, spille et instrument, tegne, male, modellere i leire, arbeide med treverk, snakke tydelig og spille skuespill, tenke selvstendig, og arbeide harmonisk og med respekt med andre. Utviklingen av disse ulike ferdighetene henger sammen.

Forberedelse til livet omfatter utviklingen av et godt rustet menneske. Steinerpedagogikken ønsker for sine elever at de skal få kunnskap om verden, menneskets historie og kultur, at de skal utvikle mange varierte praktiske og kunstneriske evner, at de skal lære seg å føle en dyp ærbødighet for og fellesskap med den naturlige verden- for å kunne møte fremtiden med initiativ og i frihet.

14 Sep

Hvordan opplever elevene ikke å gå på skole i sitt nærmiljø?

admin / / / 0 Comments

Noen barn er så heldige at de har en steinerskole i sitt umiddelbare nærmiljø, andre reiser langt for å komme til skolen. Det hviler et ansvar på foreldre å legge til rette for vennskap og relasjoner i nærmiljøet dersom barnet ikke går på nærskolen. En fin måte for barnet å komme i kontakt med barn i nærmiljøet er gjennom lokale idrettslag osv. Mange foreldre som har barn på Steinerskolen verdsetter det ”utvidede” nærmiljøet som barnet får. I steinerskolen er det elever fra mange forskjellige bakgrunner og lokaliteter, dette kan være en berikelse for barnet.

14 Sep

Er steinerskoler livssynsskoler?

admin / / / 0 Comments

Steinerskolene er ikke livssynsskoler, de er verken knyttet til noe trossamfunn eller noen kirke. Steinerskolefamilier kommer fra et bredt spekter av religiøse tradisjoner og interesser. Skolen utdanner alle barn, uavhengig av deres kulturelle eller religiøse bakgrunn. Den steinerpedagogiske metoden er svært omfattende, og en viktig del av den er å anerkjenne og gi forståelse for alle verdens kulturer og religioner. Steinerskolene forfekter ingen spesiell religiøs doktrine, men er basert på en tro om at det finnes en åndelig dimensjon i mennesket og i livet.

14 Sep

Er Steinerskolen og Montessoriskolen like?

admin / / / 0 Comments

Disse to pedagogiske tilnærmingene begynte med et lignende mål: å utforme en læreplan var utviklingsmessig tilpasset barnet og som adresserte barnets behov for å lære på en sanselig såvel som intellektuell måte. Filosofiene er utover dette svært forskjellige.

14 Sep

Hva er steinerpedagogikk?

admin / / / 0 Comments

Steinerpedagogikken er et offentlig godkjent pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Vi har en egen, godkjent læreplan. Skoledagen veksler mellom konsentrert lytting og selvstendig arbeid, klasserom- og verkstedsundervisning, læring og lek.

I undervisningen legger vi vekt på:

  • Fortellingen – muntlig formidling av lærestoffet

I den daglige fortellerstunden forteller læreren – eventyr og fabler de første årene – senere om mytologi, historie, geografi og samfunn. Fortellingen er rammen som gir fagene sammenheng og mening. Fortellingene endrer seg med elevene, og følger deres utvikling fra en billedlig og barnlig bevissthet til en begrepsorientert og rasjonell tenkning.

  • Kunstnerisk og håndverksmessig virksomhet

Lærestoffet fordypes gjennom maling, tegning, håndverk, drama, sang og bevegelse. Skoledagen er fylt med praktisk og kunstnerisk aktivitet i tilknytning til undervisningen i allmennfagene. De første årene brukes lek med tall og rytmer som innfallsport til matematikk; tegning og maling er innfallsport til bokstavene, skriftspråket, lesing og skriving

  • God rytme i timen, dagen og uken

Vi forsøker å finne frem til en rytme i undervisningen som understøtter læreprosessen, som gir arbeidsglede og som gjør det mulig å arbeide i lengre tid av gangen.

  • Hovedfag er de to første timene av skoledagen hver dag, i en sammenhengende periode på tre, fire eller fem uker. I disse ukene fordyper klassen seg i ett fagområde ved å arbeide med et tema på forskjellige måter: Læreren formidler stoffet muntlig, klassen samtaler om temaet og elevene lager egne tekster og illustrasjoner. Det legges opp til en dynamisk veksling mellom indre og ytre aktivitet; å ta imot nytt stoff og deretter bearbeide det selvstendig. Det veksles mellom læring og lek, bevegelse og ro, konsentrasjon og utfoldelse. På grunnlag av denne bearbeidelsen lager elevene egne periodehefter.
  • Øvelsesfagene ligger senere på dagen og omfatter engelsk, 2. fremmedspråk, norsk, samfunsfag, matematikk og kroppsøving. Disse fagene har fast plass på timeplanen. Her trengs øvelse gjennom hele året for at elevene skal tilegne seg gode kunnskaper i faget. Matematikk og norsk er både øvelsesfag og hovedfag.
  • Rulleringsfagene er håndverksfag og kunstneriske fag. Fagene undervises 4 – 6 timer i uken i perioder på ca. seks uker for hvert fag. I disse fagene er klassen delt i mindre gruppe.

 

Se for øvrig læreplanen for mer informasjon…