Hva er det som haster sånn?

«Vi vinker oppmuntrende i skolegården. Men vi vet det egentlig. At det er litt for tidlig.

Høst og skolestart! Seksåringene våre møter opp skolen med store forventninger og ransler som ikke riktig passer på de smale ryggene. Et nytt kull av små samfunnsborgere som vinker, spente og glade, før de litt nølende forsvinner inn i klasserommet. Vi som står igjen i skolegården vinker oppmuntrende tilbake.

Men vi vet det egentlig. At det er litt for tidlig.

Vi vet at datteren vår helst vil være ute og leke under en høy blå himmel. Hun vil flette fine kreasjoner av silkestrå og rognebær og komme hjem med røde kinn og nye spørsmål om stort og smått.

Vi vet at guttungen ennå ikke har ro i kroppen til å sitte og konsentrere seg om oppgaver han ikke skjønner vitsen med. Bygge lego, derimot, eller klatre i trær, kan han gjøre i timevis. Hvorfor kan de ikke få være i sin egen boble av barndom og fantasi, bare en liten stund til? «

Les hele artikkelen i Dagsavsen her