Elevene har aldri vært viktigere

Det er mange som er redde og engstelige om dagen. Noen mer, noen mindre. Det er uansett verken rart eller galt å være redd og usikker. Dette er tross alt den største krisen vårt samfunn har opplevd i fredstid. I tillegg er det en krise som ikke bare berører Norge, men så å si hele verden. Hvordan skal vi som skole, som lærere, som voksne ansvarspersoner forholde oss til den nye tilværelsen? Må vi ikke tenke helt annerledes? På det siste er nok svaret er et ubetinget ja.

Vi er inne i en krisetid og vi vet lite om hvordan barn har det inne i seg, hva de tenker og om de blir urolige eller ikke. Informasjonsmengden er stor, og mange barn tar i større grad til seg den uroen mange opplever. Som lærere er vi viktige i barns liv. Kanskje er vi enda viktigere nå som barna ikke kommer til skolen. Det er en ny situasjon for oss alle. Vi finner stadig nye metoder for at læring skal fortsette og digitale hjelpemidler er fantastiske i disse tider, men har vi nok fokus på barns psykiske helse og trygghet?

Det at elevene har en struktur på dagen og at skolen fortsetter, om enn i en annen form, er viktig. Det er med på å normalisere dagen både for barn og voksne. Men dette må ikke være det eneste vi lærere er opptatt av, vi må også bry oss om det følelsesmessige i denne Koronatiden, hvordan ungene har det hjemme, hvordan foreldrene har det. Plutselig får foreldrene en helt annen rolle i forhold til barnas læring som de ikke har hatt før. I mange tilfeller kan det være positivt å få ny innsikt i barnas læring og skolehverdag. Men det kan også bidra til ekstra stress, og er det noe vi som lærere ikke bør gjøre akkurat nå, så er det å tilføre elever og familier ekstra stress. Vi skal selvsagt ha fokus på det faglige, men vi må også tillate slakk og møte barna på nye måter. Det viktige er ikke at oppgavene blir levert i riktig format og tid, det viktige er at barna føler at de blir møtt på en måte som skaper trygghet.

Men hvordan gjør vi det?

Steinerskolen har gode forutsetninger for å møte den situasjonen vi ser i dag. Vi har til og med utviklet en egen pedagogikk; nødpedagogikk, der det heter at ”steinerpedagogikken med sitt holistiske verdigrunnlag, metodikk og struktur, er meget egnet til å forebygge eventuell utvikling av langvarige sykdommer etter en psykisk belastning.” Som lærere og som skole må vi ta dette på alvor og ikke glemme barn og unges psykiske helse i arbeidet med å finne løsninger for å fortsette undervisningen i tradisjonelle fag.

Det er spesielt viktig nå at vi viser og sier tydelig fra om at vi er tilgjengelige, ikke bare for faglige spørsmål, men også for å kunne snakke om hvordan vi har det, hvordan har barna det, hvordan har foreldrene det.

Noen råd til lærere og skolen i den tiden vi er inne i:

  • Ta godt vare på oss selv og våre kollegaer.
  • Ta ekstra ansvar for elevene. Inviter elever til å kontakte dere når eleven føler behov.
  • Vi må gjøre oss mer tilgjengelige for foreldrene. Det er ikke nok at vi åpner for at foreldre kontakter oss (slik det alltid er). Vi må også aktivt kontakte foreldre. De er også i en helt ny og uvant situasjon.
  • Vi tar en ekstra telefon eller bruker det mediet som er tilgjengelig.
  • Vi sørger for at barn og unge vet hvor de kan henvende seg hvis det oppstår vanskeligheter på hjemmebane.
  • Det er kommet opp mange støttetelefoner for barn og unge. Del numrene med elevene og si at disse er laget for elever som trenger noen å snakke med.
  • Vurder om skolen bør ha noen lærere med dette som særskilt oppgave og ansvar.

Lærere er ikke terapeuter og må ikke opptre som det. Vi skal være medmennesker og trygge voksenpersoner. Husk at det å pleie og utvikle relasjoner mellom lærere og elever utgjør en grunnsøyle i steinerpedagogikken. Helsearbeidere gjør en fantastisk innsats nå. Det kan vi også gjøre på vår måte gjennom å stille ekstra opp akkurat nå når barn og unge trenger det mest. Elevene har aldri vært viktigere!

Lise Heiberg Nitter er lærer og familieterapeut med ansvar for det spesialpedagogiske arbeidet på Steinerskolen i Ås.