IKT i Steinerskolen?

IKT i Steinerskolen?

Steinerskolene har gjennom tidene måttet tåle kritikk for å være en IT-sinke[1] og de er blitt fremstilt som et skoleslag som er imot data. Også under godkjenningsprosessen av læreplanene var IKT et vanskelig punkt: Førsteklassingene måtte da i alle fall bli vist «hvordan man betjener mus og tastatur» for at læreplanene kunne godkjennes som «jevngode med de offentlige planene», ble det hevdet fra advokathold i Utdanningsdirektoratet.

Av Gottfried S. Fjeldså

Det er knyttet en uforklarlig tro på at dataskjermer kan booste læringsprosessen og løfte Norge opp i førstedivisjonen i PISA-sammenheng. At industrien så sitt snitt til å markedsføre alt fra elektroniske tavler, iPader og et hav av digitale læremidler med lovnader om økt læringsutbytte, topp-motivasjon og bedre læring, gjorde det lett for politikerne å la seg målbinde og plassere Norge på verdenstoppen innen IKT i skolen – i alle fall hva angår antall PCer per elev og pengebruk.

Denne teknologi-optimismen er ikke forankret i forskning. Selv om den ene og andre undersøkelsen kan tolkes i retning av bedre læring, finner vi i metastudier blant annet denne konklusjonen:

The positive impact of ICT use in education has not been proven In general, and despite thousands of impact studies, the impact of ICT use on student achievement remains difficult to measure and open to much reasonable debate.[2]

Nå ser det ut som også tonen i det offisielle Norge er i ferd med å bli en annen! I Dag og Tid[3] uttalte Torbjørn Røe Isaksen den 20. februar 2015:

Ingenting tyder på at økt bruk av IKT i seg selv gir bedre læring. Jeg mener det har vært en stor og litt naiv politisk entusiasme for IKT i norsk skole de siste tiårene! Senter for IKT i utdanninga som mottar 90 millioner kroner årlig for å fremme IKT i skolen ikke må bli en ukritisk heiagjeng for mer bruk av digitale verktøy.

At IKT har en plass i skolen i en tid der vi er omgitt av digitale systemer, er hevet over enhver tvil. Derfor er heller ikke Steinerskolen IKT-fri som det blir hevdet. Men spørsmålet er hva som er hensiktsmessig bruk av IKT som tilfører skolen en verdi som ikke kunne vært oppnådd uten datateknologi, og hva som er ukritisk bruk av IKT som ikke fremmer elevens læringsutbytte.

ikkeiktfri

Har du laget din egen skrift, har du ikke bare tilegnet deg mye avansert dataerfaring, men også mye relevant allmenndannelse.

Alle er enige i at våre barn skal utvikle et sundt og «kritisk forhold til de digitale hjelpemidlene» som det heter i avisartikler, og det nevnes ofte at våre barn «skal kvalifisere seg til en arbeidsmåte som for en stor del bygger på digitale verktøy». I Steinerskolen mener man imidlertid at det kritiske forholdet til teknologien ikke skapes i barnehagene eller i småskolen. Kritisk refleksjon og dybdeforståelse krever en mer moden alder og forutsetter tankemessig bearbeiding av egne erfaringer som går litt bakenfor de fikse skjermbildene. Visst er datamaskiner og internett gode verktøy for yrkesutøveren, men i en pedagogisk kontekst er verktøyaspektet lite relevant.

De forskjellige Steinerskolers IKT-satsninger varierer fra sted til sted. Men for å illustrere poenget, skal det i alle fall nevnes to konkrete eksempler.

Undertegnedes 9.klassinger gjennomfører for eksempel en historisk gang gjennom skriftens historie, skriver med hieroglyfer, runer, lager leirtavler med kileskrift, arbeider med hele det komplekse fenomenet kommunikasjon med skrift og symboler gjennom tusenvis av år, reklame, kalligrafi osv. På bakgrunn av dette historiske bakteppe lager så hver elev sin egen komplette TrueType-font.

En slik arbeidsmåte gir dybdeforståelse, kunnskapen settes i sammenheng, det skaper engasjement, eierskap og stolte elever. Ved å være med på en historisk, vitenskapelig prosess og et kunstnerisk og praktisk arbeid der alle elementene henger sammen, tilegner elevene seg – foruten inspirerende og verdifull allmenndannelse – også grundige ferdigheter innen bruk av nettverk, operativsystem, billedbehandling, tekstbehandling, grafiske standarder, filtyper, dataskrifter, visuell kommunikasjon, typografi, opphavsrett, etikk og en uhorvelig mengde relevant erfaring med data.

En slik arbeidsmåte gir dybdeforståelse, kunnskapen settes i sammenheng, det skaper engasjement, eierskap og stolte elever.

Dybdeforståelse, kunnskapen settes i sammenheng, det skaper engasjement, eierskap og stolte elever.

I en slik sammenheng blir datamaskinen ikke et verktøy som like godt kunne byttes ut mot et annet, men en integrert og meningsfull del av hele prosessen.

På videregående trinn velger man gjerne en enda mer teknisk tilnærming: Hva er digitalteknikk? Hvordan kan man etterligne logiske prosesser ved hjelp av transistorer? Det bygges for eksempel binære adderere ved hjelp av AND-, OR- og NOT-porter, ledninger og et batteri. Regneoperasjonene kan vises ved hjelp av en lysdiode. Har du gått prosessen fra sannhetstabell, via Karnaugh-diagrammer for å finne det boolske uttrykket og det nødvendige koblingsskjema for det kombinatoriske nettet som kan utføre en slik addering, har du lært mye grunnleggende informatikk, fysikk, en bråte praktisk bruk av tallsystemer, matematikk og ikke minst en grunnleggende erfaring av hvordan digitale maskiner arbeider.

digital

Har du laget din egen binær adderer av noen transistorer og et batteri, har du sannsynligvis ikke bare erfart mye fysikk, digitalteknikk, boolsk algebra og fått en grunnleggende forståelse av datamaskinens virkemåte, men også tilegnet deg en god del generell innsikt og vurderingsevne når det gjelder moderne teknologi og datasikkerhet. Bildet viser to elever ved Steinerskolen i Stavangers videregående trinn.

Steinerskolens vektlegging av stoff, progresjon, arbeidsmåter, fokus på praktisk og gjerne litt teknisk forståelse, avviker nok en god del fra offentlige læreplaner, hvilket som gjør den til et pedagogisk alternativ.

Ludvigsen – ja, han fra Ludvigsen-utvalget – uttalte i Morgenbladet:

Endringer i samfunnet krever fornying av fagene i skolen, og at skolen må bygge på et bredt spekter av kompetanser – både faglige, praktiske, sosiale og emosjonelle. I kompetansebegrepet utgjør kunnskap en viktig komponent, men bruk av kunnskap involverer mer enn selve kunnskapen. Kunnskap må settes inn i en sammenheng, slik at elevene opplever at det de lærer på skolen er relevant i det samfunnet og det arbeidslivet de deltar i.

Vi mener at Steinerskolen tar noen viktig skritt i den retning, og vi er takknemlige for at departementet deler vårt syn på at våre læreplaner – ikke er like – men jevngode med det offentlige læreplanverket.

Pussig nok opplever Steinerskolene bemerkelsesverdig støtte for sine alternative prioriteringer på feltet IKT i skolen fra IT-guruer[4] hos Google, Amazon, Apple osv. Det er mange som sender sine barn til Steinerskolen nettopp med tanke på at det unge mennesket bør få en bredest mulig dannelse på veien. Som yrkesaktiv vil man da lett kunne sette seg inn i de anvendelsesområdene som trengs.

 

*