Grønn skole – en helhetlig tankegang

Grønn skole – en helhetlig tankegang

Steinerskolene har en lang tradisjon for å ta miljøvennlige valg. Mat, undervisningsmateriell, bygningsmaterialer, rengjøringsmidler – alt er en del av læringsmiljøet. Gode løsninger for avfallshåndtering, gjenbruk og energisparing: tiltak som også bidrar til å bevare naturen. Mange skoler er tilknyttet en gård og lærer elevene å ta vare på og dyrke jorden på en måte som ikke utarmer den. I tillegg har skolene ulike prosjekter som bidrar til å bedre læringsmiljøet og elevenes skolehverdag. Her kan du lese om to skolers satsning:

Av Ninon Onarheim – Tidsskriftet Steinerskolen 2 / 2012

Sunne valg på barnas vegne
På Steinerskolen i Ålesund er sunn mat i fokus. Det begynte med et initiativ der noen foreldre og lærere lagde et varmt måltid en gang i uken. Ordningen ble etter hvert utvidet til flere dager, muliggjort gjennom en iherdig dugnadsinnsats. Skolen så fort hvordan felles måltider hadde ringvirkninger i det sosiale og ønsket å utvide tilbudet ytterligere. Foreldrene ved skolen var meget positive, og ved hjelp av midler fra foreldreforeningen og et matbidrag på 100 kr for hvert barn i måneden, har skolen ansatt en husmor som forbereder et varmt, økologisk måltid hver dag.

«Vi vil være bæredyktige og forbilledlige på dette området. God, sunn, ren og næringsrik mat er på mange måter en fanesak for oss og står i tråd med steinerpedagogikken. De aller fleste synes dette er et fantastisk flott tilbud. Det er deilig å slippe å smøre matpakke hver dag, og noen sosiale forskjeller viskes ut». sier Peter Sarring, pedagogisk leder ved Steinerskolen i Ålesund.

Steinerskolen i Ålesund har ansatt en husmor som forbereder et varmt, økologisk måltid hver dag. Skolen forteller at måltidene bidrar til å skape gode relasjoner elever imellom og mellom elever og lærere.

Måltidene serveres i skolens store kjøkken. Husmor handler inn råvarene, mens førsteklassingene hjelper til med matlagingen. Ordenselevene fra klassene dekker på og av bordene, og ungdomsskoleelevene tar oppvasken. Lærerne hjelper til der det trengs. Dette skaper et fellesskap rundt måltidet og påvirker det sosiale miljøet på en god måte. «Det er hyggelig og hjemmekoselig på kjøkkenet. Elever og lærere sitter sammen og kan prate om hverdagslige ting. Dette er med på å skape gode relasjoner elever imellom og mellom elever og lærere», sier Silje N. Storheim som er lærer på skolen.

Elevene er fornøyde. Skolen forsøker å servere variert mat som ofte er ulik den maten elevene får hjemme. Slik får elevene utvide smaksregisteret og bli kjent med nye råvarer og tilberedningsmetoder. Maten er også tilpasset allergier og kan spises av alle. Selv om alle ikke kan like alt, har det oppstått en god kultur der alle smaker på dagens rett. Faller det ikke i smak, trenger man ikke gjøre et stort nummer ut av det med stygge ord eller fakter, man spiser heller litt mer frukt denne dagen.

«Oppdragelsen ligger i fellesskapet. Har elevene ingen rollemodeller, har de færre muligheter til å kunne utvikle sosial kompetanse. Skolemåltidet er et uunnværlig arbeidsfelt. Derfor spiser vi alle sammen på skolens kjøkken. Hver dag!» sier Silje.

Steinerskolen i Ålesund er et foregangseksempel på hvordan en bevisst holdning til elevenes helhetlige læringsmiljø, ikke kun det faglige, bidrar til et godt sosialt miljø og en grønn skolehverdag for elever og lærere.

Steinerskolen i Bærum – strålingsfri skole
Det har vært en eksplosiv vekst i trådløse elektroniske duppeditter de senere år. De aller fleste av oss er tilgjengelige på mobiltelefon, selv på fottur i fjellet eller midt i familiemiddagen. E-postene tikker inn, og på iPaden kan vi lese seneste nytt eller spille spill når vi i får en liten pause i den hektiske hverdagen. Lett tilgjengelig og praktisk for mange. Men har den nye elektroniske hverdagen også skyggesider?

Ved Steinerskolen i Bærum samler lærerne inn alle mobiltelefoner, som må være avslåtte, hver morgen.

«Det er mye forskning som tyder på at omgang med stråling er helseskadelig, og vi ønsker å være føre var» sier Kristin Cherradi. Hun er med i initiativgruppen som har omgjort steinerskolen i Bærum til en strålingsfri sone. Hver morgen samler læreren inn elevenes avslåtte mobiler. De gjenforenes ved skoledagens slutt. Lærerne har heller ikke mobilen på, og det trådløse nettet er erstattet av kablet internett på hele skolen. «Tilbakemeldingen fra elevene er positiv. Det blir lettere å konsentrere seg i timen når ikke telefonen ligger i lommen og lokker med oppdateringer og nye meldinger. Og det blir mer dialog i friminuttene», sier Kristin, som selv underviser på ungdomsskoletrinnet. Satsningen på strålefri skole er også pedagogisk begrunnet.

Steinerskolen i Bærum er den første skolen i Norge som følger Europarådets anbefaling av 27. mai 2011. Den går blant annet ut på å velge kablet nett, begrense bruk av mobil- og trådløs telefon og unngå å utsette barn og unge for elektromagnetisk stråling, så langt det er mulig. Frankrike er et av landene som har fulgt anbefalingene og gått tilbake til kablet nett på alle skoler, innført 18-årsgrense på mobiltelefon og varselmerking av alle trådløse sendere. I Norge er debatten ennå lavmælt. Til tross for at vi har blant verdens høyeste tillatte grenseverdier for stråling.

«Vi er en moderne skole og stolte av å ha et bevisst forhold til ny teknologi. Vi ønsker ikke å utsette elevene våre for stråling når det finnes gode og enkle måter å unngå det på», sier Kristin som forteller at foreldrene ved skolen støtter prosjektet, og lærere og elever har positive erfaringer. Nå ønsker Steinerskolen i Bærum å spre budskapet. «Til høsten skal vi arrangere en debattrekke med fokus på miljø, helse og oppvekst. Et av høstens tema vil være elektromagnetisk stråling. Det finnes mye informasjon som flere burde ha tilgang til, for først når man er oppdatert, kan man ta et selvstendig valg om hva man ønsker eller ikke ønsker å omgi barna sine med.» Det finnes gode informasjonskilder på internett, les mer på www.folkets-stralevern.no, en av flere norske nettsider som formidler forskning og artikler om elektromagnetisk stråling.

Små og store fellesskap
Ålesund og Bærum er to eksempler på miljøengasjement i praksis. Mange andre steinerskoler kunne vært trukket frem for sine ulike tiltak. Samtidig er det utvilsomt flere skoler som kan gjøre mer i dette feltet.  I tillegg til å skape et godt læringsmiljø og et konstruktivt samarbeid mellom skole og hjem bidrar satsningene til et økt fokus på miljø.  Steinerpedagogikken har som mål at elevene skal oppleve en større sammenheng, at de er del av noe større enn seg selv. Denne tilhørigheten styrkes gjennom kunnskap om verden. Har elevene et bevisst forhold til samspillet mellom menneske og natur, blir adferden deretter. Miljøengasjement handler om å justere egen adferd så det på sikt gir ringvirkninger i samfunnet. Alle har mulighet til å være med, og alle kan gjøre endringer som utgjør en forskjell. Som lærere og skoler må vi være gode forbilder. Elevene lærer først og fremst av hva vi voksne gjør – ikke hva vi sier eller formaner om. Innsats nytter!

Ninon Onarheim er mediesekretær i Steinerskoleforbundet