IKT i Steinerskolen

I et VG-oppslag 8. mars 2010 påstås under tittelen “Steinerskolene skal lære uten data” igjen at Steinerskolens elever ”slipper dataundervisning”. Videre sies det at ”Steinerskolenes vegring mot data de første skoleårene egentlig begrunnes i Rudolf Steiners skrifter om at tidlig omgang med tastaturer og teoretisk kunnskap kan gi hjerteproblemer og annen fysisk sykdom senere i livet. Per Morten Hoff fra IKT-Norge hiver seg på i samme VG-oppslag 8. mars 2010, og stiller seg hoderystende til det hele: “Selv om Steinerskolene synes å leve i sin egen verden, er det sterkt beklagelig for elevene at Kunnskapsdepartementet har kommet til denne konklusjonen. […] Når elevene skal videre i verden, vil det kunne være et kraftig blylodd rundt beina at de ikke har tilstrekkelig it-kunnskap. De risikerer å bli sinker”, sier Hoff.

Av Gottfried S. Fjeldså

Undertegnede har lest mye oppsiktsvekkende om Steinerskolen den siste tiden. Det de ikke forteller oss i VG, det er imidlertid at Steinerskolene i Norge har læreplaner i IKT som går utover Kunnskapsløftets krav, de er i samsvar med anerkjent forskning og danner forbilde for Steinerskolene internasjonalt.

Elektronikk som en vital del av kompetanse innen IKT.

La meg benytte anledningen til å kommentere saken med utgangspunkt i sitater fra VG-artikkelen.

”Steinerskolenes vegring mot data de første skoleårene begrunnes i Rudolf Steiners skrifter om at tidlig omgang med tastaturer og teoretisk kunnskap kan gi hjerteproblemer og annen fysisk sykdom senere i livet.” Kristin Sandberg

Rudolf Steiner (1861-1925) har neppe uttalt seg eksplisitt om tastaturer. En uttalelse om “hjerteproblemer eller annen fysisk sykdom senere i livet” som en begrunnelse for ikke å ville ha IKT, har jeg heller aldri støtt på i mine 25 år med utvikling av tilbud og læreplaner innen teknologi og IKT i Steinerskolen. Kunne det hende at Sandberg har sitt utsagn fra en VG-artikkel som refererer til en australsk undersøkelse som viser at det er ” direkte sammenheng mellom inaktivitet foran skjermen og hjerte- og karsykdommer? Undersøkelsen viser at du som ser TV mer enn fire timer daglig, har økt risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer med hele 80 prosent”.

Undertegnede har ikke gjort seg kjent med den australske undersøkelsen, men man kan vel resonnere seg frem til at det som gjelder for den passive TV-seeren også må gjelde for den passive PC-brukeren. Sandberg har altså nesten et poeng her – og denne gang til og med med støtte i forskning – men det må altså ha kommet fra VG og ikke fra Rudolf Steiners skrifter.

”Selv om Steinerskolene synes å leve i sin egen verden, er det sterkt beklagelig for elevene at Kunnskapsdepartementet har kommet til denne konklusjonen. Jeg er veldig forundret over denne beslutningen.” Per Morten Hoff i IKT-Norge.

En grundig studie av Steiners livsverk viser Steiner som orientert om og opptatt av teknologi, og – i motsetning til gjengs oppfatning – har han ikke avvist teknologiske nyvinninger. Om Steinerskolene ikke alltid etterlever Steiners modernitet, så er det hevet over tvil at han ikke levde i sin ”egen verden”. Her noen tilfeldige eksempler:

Den aller første Waldorfskolen i 1919 hadde teknologi på timeplanen. Der skulle man stikk i strid med den rådende tradisjonen gå ut i felten og gjøre seg kjent med saker og ting. Å undervise ved hjelp av datidens moderne plansjer i stedet for egenhendig å ” håndtere” maskiner og teknikker, gikk han kraftig imot. Spinneri og veving ble behandlet praktisk og teoretisk – dette var den mest revolusjonerende høyteknologien på hans tid, en tid der man på skolene stort sett bare hadde gresk, latin, religion og skjønne kunster på timeplanen. Han innførte altså teknologi, økonomi, samfunnslære, og ville utvilsomt ha innført IKT lenge før den offentlige skolen.

Han begrunnet sine valg med det morsomme utsagnet at “om de gamle grekerne hadde gjort som skolevesenet gjorde i 1919, så hadde de gamle grekerne bare undervist i egyptisk språk, egyptisk historie og egyptisk filosofi. Men det har de ikke gjort – de var opptatt av sin egen samtid, og det må vi også i Waldorfskolen, det er på tide å slutte med denne tilbakeskuende undervisningen og fokusere på hva som gjør ungdommen skikket til livspraktisk å kunne stå i den moderne verden.”

De første Waldorfskolene hadde også noe som vi i dag kaller for ”entreprenørskap” og ”skolebedrift” på planen. Han uttalte at det var viktig at læringen ikke foregikk i virkelighetsfjerne, kunstige kontekster, men at man ” bringer verden inn i skolen”. Til samarbeid med næringsliv og industri oppmuntret han blant annet ved å si at dette er noe som til og med fengselsvesenet får til: “kan man ikke sende fangene ut i verden, da må man bringe verden inn i fengslet i stedet, så la oss gjøre det på samme måte i skolen”, formulerte han, og slo dermed et slag for en skole som setter elevene i direkte kontakt med de mest moderne miljøene i verden omkring.

Han harselerte åpenlyst med sitt borgerlige publikum som tok trikken (den elektriske trikken kom til Berlin i 1881, altså nokså moderne teknologi på Steiners tid), uten vilje til å forstå hvordan elektromotoren fungerer. Det var i en slik sammenheng følgende steinertypiske uttalelse falt: “Det verste er jo at så mange mennesker står i den menneskeskapte verden uten å ville gjennomtrenge den!”  Eller han harselerte med sitt publikum ved å si: “Man trenger ikke å være særlig benådet for å kunne glede seg over en blomsterbukett. Men for å konstruere den enkleste maskin må man ha en viss åndelig kraft”.

Det er mange små fortellinger som skildrer Steiner som en praktisk mann som tok i bruk nyeste teknologi. Den russiske forfatteren Boris Nikolaevich Bugaev forteller i sin skildring av sine møter med Rudolf Steiner under første verdenskrig, at Steiner leide inn et filmteam for å kunne vise de første eurytmistene hvordan de tedde seg på scenen.

I 1913 uttaler han at håndskriften som ennå inneholder en slags ” sjelelig fysiognomi” vil forsvinne om kort tid. I fremtiden vil menneskene se på håndskriften som noe man bare forteller om, slik som vi forteller om hieroglyfene, og dette er et viktig, frigjørende skritt i menneskenes utvikling.

Å sette IKT i en historisk sammenheng.

I 1917 omtaler han en teknologisk utvikling som på en særdeles forbløffende og svært detaljert måte beskriver dagens digitalteknologi. I de samme foredragene gir han uttrykk for at dette som vil komme ”ikke bør bekjempes” fordi dette er en naturlig utvikling med et potensiale for menneskelig frigjøring. Hans anliggende i de nevnte foredragene var å påpeke at denne teknologien vil bli så mektig og dominerende, at det vil være av avgjørende betydning, at den ikke bemektiges av menneskegrupper med egoistiske hensikter som ikke samsvarer med menneskehetens fellesinteresser.

Gjør man seg kjent med Steiner, vil man nok ikke oppleve den mystiske drømmeren i sitt elfenbenstårn som enkelte kritikere ikke blir trøtt av å fremstille ham som. Og når Kunnskapsdepartementet er kommet til den konklusjon at Steinerskolene kan få velge en noe annerledes progresjon i sin IKT-undervisning, så er det sannsynligvis fordi man har sett at Steinerskolens læreplan er – ikke lik, men minst – jevngod med Kunnskapsløftet.

”Vi har vektlagt det samme som Stortingets fagkomité har poengtert, nemlig behovet for å beholde denne pedagogikkens egenart og at det skal sikres en jevngod opplæring i IKT i forhold til den offentlige skolen.” Kristin Halvorsen.

Hva er så denne egenart som Steinerskolene har rett til å utvikle og som gir elevene på Steinerskolen minst jevngod opplæring i IKT?

Den finske hjerneforskeren Matti Bergstrøm utleder og begrunner blant annet i sin lettfattelige bok ”Eleven, den siste slaven” at vurderingsevne, forståelse av sammenhenger og innsikt forutsetter at hjernestammen får utvikle seg gjennom kaotisk og fri, fysisk utfoldelse før hjernebarken struktureres gjennom abstrakt, intellektuell tankevirksomhet. Bergstrøm går så langt som å si at dagens skole er skadelig for hjerneutviklingen, og han konkluderer med at ikke en gang Steinerskolene går langt nok i å gi rom for en sunn hjerneutvikling. Det er ikke anledning til å utdype Bergstrøms forskning i dette innlegget om Steinerskolens læreplan for IKT, men nevnte forskning gjør definitivt kål på forestillingen om at det unge mennesket er en flaske som bør fylles tidligst mulig med såkalt kunnskap for å romme mest mulig etter endt skolegang.

IKT må behandles fagintegrert.

Det finnes altså vitenskapelig støtte i Steinerskolens prioriteringer. Men ikke bare er det uten mening å la en førsteklassing skrive navnet sitt på datamaskinen, pynte det med farger og nye fonter, slik som det anbefales i lærerutdanningen og i offentlige læreplaner. Det virker til og med mot sin hensikt å undervise barn i hva datamaskinen nettopp ikke er. Og her er vi ved kjernen til Steinerskolens egenart.

Datasystemer, ikke papir

Det aller første møte med IKT i Steinerskolen er ofte at man viser i tekstbehandling hvordan bruk av stildefinisjoner slik som ”Overskrift 1”, ”Overskrift 2” osv setter tekstbehandlingssystemet i stand til å kunne lage innholdsfortegnelse, eller hvordan man ved hjelp av å endre egenskapene til stilen kan endre layouten til et stort dokument i en håndvending, osv. Eller man praktiserer og ser at fotnote 3 blir fotnote 4 når man setter inn en fotnote før den tredje fotnoten. Datasystemer har innebygget funksjonalitet som gjør dem liksom intelligente: stavekontroll, sidetelling, å lenke dynamisk til andre dokumenter eller databaser, topp- og bunntekst, flettebrev, sorterbare tabeller – ingenting av dette er kjent fra eller har en analogi i et stykke papir. Dette er det særegne i digitale systemer, at ting henger sammen på en intelligent og dynamisk måte. Og det er dette Steinerskolen ønsker å få tydelig innarbeidet hos det unge menneske – ikke den analoge tenkningen som benytter datasystemer til pynt og fjas som man kan gjøre mer kreativt på et stykke papir.

Kunne man begynt med flettebrev, overskriftsstiler og automatiske innholdsfortegnelser, med å lime inn dynamiske koblinger eller lage fotnoter i en 1.klasse? Selvsagt ikke, til dette er elevene for unge.

Tilbudet på de forskjellige Steinerskolene varierer litt fra skole til skole. Men på enkelte skoler har man for eksempel prosjekter som dette: Man underviser i skriftens utvikling gjennom tusenvis av år i menneskehetens utvikling, man praktiserer hvordan egypterne eller vikingene skrev, viser hvordan man kan kommunisere med symboler og tegn, man ser hvilke forskjellige uttrykk skrift kan ha og hvordan dette benyttes i markedsføring eller grafisk design, og deretter utvikler elevene sin egen kalligrafi. Når dette er gjort, overfører de sine egne typer til datamaskinen, justerer og finpusser på dem, for så å generere en egen TrueType-font (eller andre formater) som de da kan ta med hjem og installere på sin hjemlige PC.

Fagintegrering

Slike prosjekter involverer vitenskap, historie, kunst og design, og det hele kulminerer i anvendelse av svært avanserte datasystemer, nokså avansert bruk av billedbehandling, nettverk og grunnleggende forståelse av digital typografi. Dette er livsnært, aktuelt innhold med innslag av vitenskap, kunst, kunsthåndverk, samfunnslære og høyteknologi som involverer hele mennesket. Dette gjør Steinerskolene i 9.klasse, og helt uten at elevene savner å ha blitt forklart i 1.klasse ”hvordan mus og tastatur benyttes”, som en av Utdanningsdirektoratets jurister krevde for å få godkjent Steinerskolens læreplaner.

Når så programmering, praktiske øvelser i digitalteknikk (elevene bygger adderere og får en grunnleggende forståelse av hvordan elektroniske brikker kan utføre logiske operasjoner osv), legges til på videregående trinn, i tillegg til at man selvsagt fordyper alle de vanlige tingene som det også gjøres på den offentlige skolen, så er det lett å se at steinerskoleelevene ikke går ut med et ”kraftig blylodd rundt beina fordi de ikke har tilstrekkelig it-kunnskap og risikerer å bli sinker”, som IKT-Norge og Sandberg så rørende bekymrer seg for.

Det er nok lettere for VG å gjengi enda et skandaleoppslag om Steinerskolen, enn å ta en undersøkende telefon til Steinerskoleforbundet. Men det blir dessverre ikke journalistikk av det.