Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon for læring, gjennom engasjement, nysgjerrighet og undring. All kunnskap er porten til ny kunnskap som hver elev skal ha lyst til å løpe inn i.
Steinerskolen tilstreber å formidle kunnskap om økologiske, kulturelle og globale helheter. Dette krever fordypning som arbeidsform. Gjennom periodeundervisning får elevene sammenhengende tid til å fordype seg, og utvikler evne til konsentrasjon og til å gjennomtrenge lærestoffet.
Læreplanen reflekterer barnets utvikling. Tilpasset opplæring skjer på flere nivåer, bl.a. skal lærestoffet imøtekomme behov som eleven har på ulike alderstrinn. Læreren formidler pensum muntlig og med øyekontakt med elevene. Dette utfordrer elevene til å medoppleve og forbinde seg med innholdet, og medfører at faglige variasjoner i elevgruppen blir mindre avgjørende for deltakelsen.
Steinerskolen har fortløpende evaluering gjennom skoleåret som sammenfattes i det årlige individuelle vitnemål. I vitnemålet får de foresatte informasjon om elevens kunnskapsnivå i ulike fag. Vitnesbyrdet inneholder også klasseforstanderens vurdering av elevens utvikling og elevens skolesituasjon. I tillegg holdes det flere foreldresamtaler. Tilbakemelding som grunnlag for å etablere gode utviklingsprosesser er en vesentlig del av det pedagogiske arbeidet.
De tre kunnskapsfelter som barn presenteres for i en steinerskole er teori, håndverk og kunst. Disse tre feltene vektlegges på alle klassetrinn, blant annet ut fra et ønske om at elevene senere skal kunne ta frie valg i forhold til utdanning og yrke.
Kunst er ikke primært et fag i steinerskolen, men en måte alle fagene gripes an på. Når elevene har fått presentert pensum gjennom fortelling, får de «gjenfortelle» gjennom tegning, tekst, modellering, skuespill, håndarbeid osv. Kunstnerisk og håndverksmessig bearbeiding av lærestoffet involverer mange sider ved eleven, og gjør at lærestoffet tilegnes på en personlig måte, tilpasset den enkelte elev.
Gode læreprosesser tillater risiko: Eleven trenger anledninger til å øve, feile, mestre og forsøke på nytt. Steinerskolen gir rom for slike prosesser i alle fag. Gjennom jevnlige elevoppvisninger på skolens scene trenes eleven i å fremføre noe for andre, og selv å overvære andres fremførelser. Slik blir øvelse, feiling og mestring en selvfølgelig del av klassefellesskapet rundt eleven. Det stimulerer læring og utvikler respekt og forståelse for egne og andres læreprosesser.
Steinerpedagogikken stiller krav til at en lærer er i kontinuerlig utvikling. Når læreren må arbeide frem stoffet ved hjelp av kunstneriske former som fortelling, tegning, musikk, modellering osv, utvikler læreren seg sammen med eleven. Denne arbeidsformen gir også lærerne inspirasjon til arbeidet.
Elevene møter fra første dag en skole der hver og en, lærer og elev, er likeverdige. Lærerne har et spesielt ansvar som bl.a. går ut på at de hver dag møter elevene i klasserommets dør med håndhilsing og personlig henvendelse. Likeverd mellom lærer og elev står ikke i motsetning til lærerens tydelige lederskap overfor klassefellesskapet og elevgruppen.
En steinerskole er mer enn et sted for undervisning. Den er også et kultursentrum fordi det arbeides med konserter, skuespill, sirkus og markeder – som også blir familier og lokalsamfunn til del. Ikke bare lærere og elever føler eierskap til en steinerskole. Foreldre får styrket sitt engasjement gjennom deltakelse i dugnader, markeder, korps osv., samtidig som de får innsikt i skolen der barna går.
