FAQ Category: OM STEINERSKOLEN

14 Sep

Hvordan kan en steinerskolelærer undervise i alle fag gjennom hele grunnskolen?

admin / / / 0 Comments

Klasselæreren er ikke den eneste læreren barna får undervisning av. Alle klassene har egne faglærere i tillegg til klasselærerne som gir undervisning I fag som eurytmi, håndverk, fremmedspråk, musikk osv. Klasselæreren er imidlertid ansvarlig for hovedfag, en 90 minutters time i begynnelsen av hver skoledag. En hovedfagsperiode varer i en periode på 3-6 uker og dekker mye av innholdet i pensum.

En vanlig misforståelse i vår tid er at utdanning kun er overføring av informasjon. Fra et steinerpedagogisk synspunkt innebærer også skolegangen oppvåkningen av andre kapasiteter i barnet – evnen til å tenke klart og kritisk, evnen til å oppleve og forstå fenomener i verden, samt evnen til å skille hva som er vakkert, godt og sant. Klasselæreren går en lang vei med barna mot forståelse av en verden bestående av sammenhenger. Det er en selvsagt en stor jobb for steinerskolelærere å mestre innholdet i de ulike fagene som de underviser i, men deres største ansvar ligger i evnen til å arbeide med de indre verdier slik at barnet kan vokse og utvikle seg som menneske. Gjennom denne tilnærmingen til undervisning mener vi at barnet forberedes på den virkelige verden.

14 Sep

En klasselærer i steinerskolen følger ideelt sett klassen sin gjennom hele grunnskole, hvorfor?

admin / / / 0 Comments

Dette spørsmålet oppstår ofte som følge av foreldrenes opplevelse av den offentlige skolen hvor en lærer arbeider med en klasse i ett kanskje to år. Det kan være utfordrende for læreren og eleven å utvikle det dype medmenneskelige forhold som er en del av grunnlaget for god læring, dersom endringene er hyppige. Vi mener at hvis barnet er trygg i sin relasjon til den voksne er det i bedre stand til å lære. Samspillet mellom lærer og foreldre har også muligheten til å utvikle seg dypere og mer meningsfullt over tid, noe som gagner alle parter i stor grad. Det sosiale samspillet mellom lærer-elev-foreldre er en vesentlig del av undervisningssituasjonen, og dette er derfor en viktig del av den steinerpedagogiske lærerutdanningen.

14 Sep

Hva er eurytmi?

admin / / / 0 Comments

I Steinerskolen er eurytmi et obligatorisk fag som gjennom et mangfoldig bevegelsesuttrykk integrerer de ulike fag. I all bevegelse ligger det dyp personlig læring. Gjennom eurytmien lærer elevene bokstaver, rytmer, dikt og musikk med hele kroppen. Ved å øve felles koreograferte former blir både den individuelle orienteringen i rom og tid og sansen for det sosiale samspillet styrket.
I tverrfaglige prosjekt egner eurytmi seg svært godt.

14 Sep

Har Steinerskolen en vaksinepolitikk?

admin / / / 0 Comments

Det har i den senere tid vært diskusjon om steinerskolenes holdning til vaksinasjon, på bakgrunn av at barn ved enkelte Steinerskoler har noe lavere frekvens av vaksinasjon enn landsgjennomsnittet.

Avgjørelsen om vaksinasjon er enkel og vanskelig på samme tid. Enkelte foreldre er blant annet bekymret for mulige bivirkninger og synes det er et vanskelig valg. Vaksinasjon er frivillig, og vi respekterer det valget hver enkelt forelder tar. På et overordnet nivå er spørsmålet om vaksinasjon enkelt. Vaksinasjon er et sentralt helsepolitisk verktøy, både i Norge og globalt. Steinerskolen ønsker at våre klasserom skal helsemessig trygge og fri for smitte. Vi anser vaksinasjon som et relevant helseforebyggende tiltak og vi har tillit til og legger til rette for helsemyndighetenes arbeid for å sikre god folkehelse og forebygge epidemier i befolkningen.

Steinerskoler drives av lærere, og de helsefaglige spørsmålene knyttet til vaksinasjon ligger rimeligvis utenfor vår vurdering. Tema for steinerskolen er, og vil alltid være, barns læring og pedagogisk utvikling.

14 Sep

Hvordan forholder Steinerskolen seg til nasjonale prøver?

admin / / / 0 Comments

Skole handler om å oppøve mange flere ferdigheter enn de som kan måles. Steinerskolene velger fordypning og langsom progresjon. Våre lærere har stor frihet til å tilpasse undervisningen til sin gruppe, og eleven får utvikle sin kunnskap og kreativitet for å oppleve mestringsfølelse, lærelyst og eget initiativ. Standardiserte prøver fremmer ikke noe av dette.

Steinerskolens læreplan er godkjent som likestilt med den offentlige læreplanen i Norge. Med dette menes at undervisningen dekker de samme kompetansemål som i kunnskapsløftet, men med ulik pedagogisk vektlegging. Progresjonen og kompetansemålene de fire første årene skiller seg vesentlig fra den offentlige læreplanen.

Nasjonale prøver tar direkte utgangspunkt i offentlig skoles læreplan. Kompetansemålene i steinerskolens læreplan etter 4. klasse er så forskjellige at elevene ikke har grunnlag for å avlegge disse prøvene. Steinerskoleforbundet har siden 2003 arbeidet for at steinerskolenes elever skal få bli testet og målt etter sin egen læreplan, uten at vi har blitt hørt.

Når steinerskoleelver gjennomfører nasjonale prøver i 5. klasse, testes de i et spekter av ferdigheter vi som skole ikke har undervist dem i og ikke forventer at de kan. Vi er ikke pålagt å ha øvet dem i disse emnene, og vi legger ikke om undervisningen for å oppnå resultater på prøvene.
Disse testene gir derfor ingen mening som redskap for vurdering av elevenes nivå. Deres pedagogiske verdi er negativ. For elevenes skyld burde nasjonale prøver eventuelt tilpasses undervisningen og progresjonen i steinerskolen. Når dette ikke skjer, er det naturlig at enkelte foreldre ikke ønsker å utsette sine barn for en nærmest garantert følelse av å mislykkes.

Vi vil understreke at dette kun gjelder prøvene på 5. trinn. I de nasjonale prøver på 8. og 9. trinn er det ingen diskrepans mellom steinerskolene og de offentlige, hverken i oppmøte eller i resultat. Merk også at steinerskoleelever gjennomfører videregående og universitetsutdannelse på lik linje med barn som har gått offentlig skole.

14 Sep

Hvordan går det med elever fra Steinerskolen etter endt utdanning?

admin / / / 0 Comments

Tidligere steinerskoleelever gjenspeiler et bredt mangfold av profesjoner og yrker inkludert medisin, jus, vitenskap, teknikk, datateknologi, kunst, samfunnsfag, politikk, og akademia.

Ifølge en studie av tidligere steinerskoleelever I USA:
•    hadde 94% tatt høyere utdanning
•    47% valgte humanistiske eller kunstfag
•    42% valgte realfag eller matematikk
•    89% av de spurte var svært fornøyd med sitt valg av yrke
•    92% av de spurte satt høy verdi på evnen til kritisk tenkning

14 Sep

Når begynner IKT-undervisningen i Steinerskolen?

admin / / / 0 Comments

I Steinerskolen bruker vi ikke datamaskiner på barnetrinnet.  I Steinerskolen legges det stor vekt på den praktiske gjennomføringen av alle oppgaver, og eleven skriver egne tester ut ifra lærerens muntlige presentasjon av stoffet. Vi mener det er viktig for elevene å samhandle med hverandre og med lærerne i sin utforskning av ideer, og at utvikling av kunnskaper, ferdigheter, evner og indre kvaliteter også er en kreativ prosess som krever deltagelse.  Introduksjon av IKT skjer først på mellomtrinnet når eleven skal lære seg teknikker i databruk som touch og programmering

14 Sep

Hvorfor anbefaler steinerskolelærere å begrense bruk av skjerm for barn?

admin / / / 0 Comments

Et av de sentrale mål i steinerpedagogikken er å stimulere til en sunn utvikling av barnets egen fantasi. Kreativitet er en vesentlig del a tankevirksomhet. Forskning viser at overdreven bruk av skjerm hos barn hemmer evnen til egen billeddannelse, altså kan det hemme utviklingen av barnets fantasi. Foruten å stille spørsmål ved effektene av mediet på barns utvikling, er vi også skeptisk til mye av innholdet i det barn utsettes for, som ikke nødvendigvis er tilpasset deres modenhet og utvikling.

Det finnes mye forskning som underbygger disse bekymringene:

14 Sep

Hvordan er overgangen til offentlig skole, dersom barnet ønsker å bytte skole/foreldre flytter osv?

admin / / / 0 Comments

Kompetansemålene i steinerskolens barnetrinn er ikke sammenfallende med de i den offentlige skole før på 10.trinn. Likevel vil barn som begynner i en steinerskole i løpet av de fire første skoleårene vanligvis lett tilpasse seg sin klasse i lesing, matematikk og grunnleggende akademiske ferdigheter. De kan ha mer å lære i kroppslige koordinasjonsevne, kroppsholdning, kunstneriske og sosiale aktiviteter, kursiv håndskrift og lytteferdigheter. Lytting er spesielt viktig siden det meste av det faglige innholdet i steinerskolen presenteres muntlig i klasserommet av læreren.
Den muntlige overleveringen av fagstoff styrker den menneskelige relasjonen mellom barnet og lærere og er viktig for sunn læring- for det overordnede målet om forståelse og kunnskap i stedet for bare å gi informasjon. Barn som er vant til å lære av datamaskiner og andre elektroniske medier blir nødt til å justere seg ved bytte til en steinerskole.

De barna som kommer inn i steinerskolen i på mellomtrinnet bringer ofte med seg mye informasjon om verden. Noen ganger må elever fra offentlig skole avlære noen sosiale vaner, som for eksempel en tendens til å oppleve læring som konkurranseaktivitet. Dessuten må de lære seg å ta i bruk sine kunstneriske og praktiske evner i langt større grad enn de er vant med.

Barn som bytter fra steinerskolen til den offentlige skolen i løpet av de tidlige barneskole årene må sannsynligvis oppgradere sine leseferdigheter og nærme seg naturfagstimene annerledes. Naturfag på steinerskolen tar utgangspunkt i det naturlige fenomener i stedet for de abstrakte begreper og lover. På den annen side er vanligvis steinerskoleelever godt forberedt for samfunnsfag, praktiske og kunstneriske aktiviteter, og matematikk.

14 Sep

Hvorfor lærer ikke elevene bokstaver i første klasse?

admin / / / 0 Comments

Steinerpedagogisk metodikk tar utgangspunkt i at det tar tid – og skal ta tid – å bli en dyktig skriftspråkbruker. Steinerpedagogen underviser ikke i skriving og lesing så tidlig som mulig, ikke så fort som mulig, men så omfattende og fullstendig som det er nødvendig for at læreprosessen kan føre til full oppnåelse av målene. Først i løpet av 3. klasse etableres individuell lesing av trykt tekst som en jevnlig aktivitet for alle, godt forankret i opparbeidelse av interesse og førforståelse i læringsfellesskapet.

Et viktig særmerke i begynnerundervisningen på steinerskolen er at elevene ut fra motiver i fortellestoff tegner former som blir til bokstaver, og at veien til lesing går via skriving. Skrive-leseopplæringen begynner som en aktiv billedprosess knyttet til nære og kjære innhold og går en vei fra konkret til abstrakt. Veien til en bred lesekompetanse går fra å lese det man selv har skrevet til å lese ukjent tekst, fra lesing i kor til lesing alene, fra høytlesing til stillelesing, fra å leve seg inn i tekst til å forstå̊ og ta stilling til budskap eller lese mellom linjene.

I følge en undersøkelse gjort på New Zealand I 2009 er det ingen forskjell i leseprestasjon mellom barn som hadde fått tidlig opplæring i lesing og de som ikke hadde fått det fra og med 10-års alder. Steinerskolen har som ambisjon å gi eleven en levende interesse for lesing og læring som fortsetter inn i voksenlivet. Hvert barn har sitt eget optimale tidspunkt hvor de knekker lesekoden, og vi mener det er viktig å ikke presse denne utviklingen. Det kan lett utvikle seg i barnet følelser av mindreverdighet dersom dette skjer. Noen barn vil ut ifra eget initiativ lære å lese i tidlig alder og denne interessen kan og bør oppfylles, så lenge det kommer naturlig fra barnet. Menneskelig vekst og utvikling forekommer ikke på et lineært vis, og den kan heller ikke måles.