HØRINGSUTTALELSE TIL STOLTENBERGRAPPORTEN

Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.

HØRINGSUTTALELSE TIL STOLTENBERGRAPPORTEN

NOU 2019: 3

Nye sjanser – bedre læring

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp

 

På vegne av steinerskolene i Norge – fra Steinerskoleforbundet, 3. mai 2019 v/ Henrik Thaulow

 

 

Om forslag og tiltak

Steinerskoleforbundet takker for muligheten til å gi innspill i høringen på dette omfattende arbeidet om kjønnsforskjeller i skole og utdanning. Våre kommentarer legger vekt på det steinerskolen kan stå inne for av erfaringer og tar ikke i denne omgang sikte på akademiske eller forskningsmessige begrunnelser.

Steinerskolen betoner viktigheten av kroppslige og emosjonelle erfaringer parallelt med eller i forkant av/som betingelse for kognitive erfaringer og utvikling.

I lys av dette gir vi tilbakemelding på følgende områder:

 

Tidlig innsats

Vi er ikke uenig i verdien av tidlig innsats, det avgjørende for oss er hvordan.

Det argumenteres (s 15) mht tidlig innsats at «læring avler læring» og at «ferdigheter avler ferdigheter». Dette betviler vi ikke. Derimot betviler vi at «tidlig utvikling av kognitive (…) ferdigheter kan ha betydning for hvor mye kunnskap barn kan tilegne seg før skolestart, og dermed for deres utgangspunkt for videre læring på skolen». Vi mener for tidlig vektlegging av det kognitive (f eks avkodingsferdigheter, s 78) også kan være til hinder for videre læring på skolen, og at utvikling av emosjonelle, sosiale og praktiske ferdigheter (lek, utflukter, kunst- og håndverk osv) heller utgjør forutsetningen for kognitiv utvikling (både «flytende» og «krystallisert»), og for videre læring – noe som begge kjønn, men spesielt guttene kan profitere på.

I så måte støtter vi forslag til tiltak (nr 3 s 16) mht at dette skal omfatte både gutter og jenter. Forslaget om heldagsskole for 1. – 4. trinn (nr 2 side 17) kan også ivareta dette på en god måte.

At leseferdighetene hos 4. klassinger har bedret «seg kraftig fra 2001-2016» er ikke et argument for viktigheten av tidlig innsats. Det bør heller kastes et kritisk blikk på forventningene til oppnådd leseferdighet så tidlig i skoleløpet. Leseferdighetene vil muligens være like gode på ungdomstrinnet uten denne sterke ensrettingen på tidlig innsats. Språkforståelse må sees i et langt perspektiv, for som det hevdes i rapporten: guttene tar igjen jentene i slutten av videregående skole mht leseferdigheter og leseforståelse (s 78).

En type tidlig innsats som vektlegger språkforståelse ensidig kan nettopp forsterke forskjellene mellom kjønnene siden «jenter har bedre språkforståelse … mens gutter har bedre romforståelse» (s 11, s 18 og s 76). At «kjønnsforskjellen er omtrent de samme» på 4. trinn betyr ikke at guttene ikke lider under vektleggingen av områder som jentene er gode på.

 

Valgfag

Rapporten hevder at romforståelse kan «være viktig for naturvitenskapelige fag og matematiske ferdigheter» (s 76). «Elever som bruker romforståelse som strategi for å løse problemer og oppgaver i naturfag får bedre karakterer i natur- og matematikkfag enn elever som bruker verbale strategier» (s 79).

Utvalget mener at timeantallet bør økes av hensyn til valgfag. Vi mener at kunst- og håndverk og andre fag som innebærer bruk av hendene og kroppen virker utviklende på romforståelse, i tillegg til at det er en vesentlig del av allmenndanningen. Slike aktiviteter bør fylle minst en tredjedel av skolens fag for alle elever, enten som egne fag eller som tverrfaglig samarbeid mellom ulike fagområder.

Siden romforståelse i større grad tilhører guttenes arena kan slike aktiviteter bidra til å utjevne forskjellene mellom gutter og jenter. I tillegg kan det, for begge kjønn, bidra til utvikling både mht kognisjon og det generelt faglige.

 

Nasjonalt register

Rapporten hevder at kunnskapsgrunnlaget må utvides ved å opprette nasjonalt register, innføre obligatorisk kartlegging, nye nasjonale prøver mm. Dette vil innebære forsterking av målstyringsprinsippet i skolen (barnehagen), og vil innebære en ytterligere ensretting mot målbare kvaliteter, noe som vil forsterke det ensidige fokuset på teoretisk kunnskap. Mer målstyring vil med stor sannsynlighet bidra til ytterligere stigmatisering av guttenes ferdigheter og interesser, og det vil være en utvikling i feil retning. Dette gjelder for hele grunnskolen, noe som bør resultere i en bestrebelse på høyest mulig grad av karakterfrihet. Faren ved å innsnevre forståelsen for vurdering for læring på denne måten understøttes av utvalgets syn på at «vurderingssystemet ser ut til å være en ulempe for gutter» (tatt høyde for at kjønnsforskjellene er noe mindre i eksamenskarakter enn i standpunkt).

 

Skolestart

Rapporten åpner for ulike alternativer mht skolestart. Offentlig skole har nå mer enn 20 års erfaring med skolestart for 6-åringene. Parallelt har steinerskolene 20 års erfaring med barnehagepedagogikk for 6-åringene. Steinerskolenes erfaringer kan danne et viktig supplement til rapportens kunnskapsgrunnlag. Utvalget bør ta hensyn til disse erfaringene før det evt settes i gang pilotprosjekter på dette.

Steinerskolene har ingen erfaringer som tilsier at skolerelatert undervisning skal fremskyndes (hvilket ikke betyr innskrenking av tidlig innsats slik det er beskrevet over).

 

Generelt

Vi mener fremtidens skole må orientere seg mer mot det allmenndannende og legge mer vekt på hva det vil si å være menneske. Det er forståelig at det er krevende for et utvalg å operere innenfor slike termer og spørsmålstillinger. Men idealene fra opplæringsloven (om nestekjærlighet, tilgivelse, solidaritet, menneskerettighetene – utfolde skaperglede, engasjement, utforskertrang – handle etisk) oppstår ikke i et verdi-vakuum. Rapporten står derfor i fare for å videreføre et kunnskapssyn som opprettholder et snill-pike-syndrom, en skolehverdag som bedre ivaretar jentenes evne til selvregulering og evt «innagerende» vansker, men som ikke ivaretar guttenes behov for utfoldelse og evt «utagerende» vansker.

Utvalgets forslag om å ha eget livsmestringsfag i skolen (s. 205) mener vi i så måte ikke er riktig vei å gå. Livsmestring bør være en del av alle fag i alle timer. Å evne å sette fagene i en slik kontekst, dvs gjøre dem aktuelle for både elevene og verden de lever i er en del av dannelsesperspektivet og bør være et krav til en hvilken som helst lærer/fagperson i grunnskolen. Dette kan bidra til bedre undervisningspraksis for, som det hevdes i rapporten s 175: «Forskning viser at objektive kjennetegn ved lærere som utdanningsnivå, erfaring og kjønn i liten grad forklarer hvorfor noen lærere oppnår mer læring for sine elever enn andre lærere, men at forskjellene er knyttet til undervisningspraksis.»

For det videre arbeidet med rapporten mener vi forøvrig det er påkrevet at de som kjenner læreryrket i praksis involveres.

*

 

Rapporten inneholder svært mye interessant og nyttig informasjon. Vi vil følge med videre og gjerne være involvert der det er ønskelig og formålstjenlig.

Vi ønsker alt godt for det videre arbeidet med dette viktige prosjektet.